May Britt Drugli om ulik relasjonskvalitet i barnehagen: «Der vi virkelig så forskjell, var på ledelse»

Det nytter lite hvor gode de andre på en avdeling er, dersom bare én ansatt trekker ned relasjonskvaliteten.

Professor i pedagogikk May Britt Drugli kommer til Barnehage 2020 for å snakke om relasjonskvalitet: Om hvordan relasjonskvaliteten spiller inn på alt som skjer i barnehagen.

Hun vil trekke frem teori som begrunner hvorfor relasjonskvalitet er viktig. Hun vil gi praktiske eksempler på hva som skaper god og dårlig relasjonskvalitet. Og ikke minst synliggjøre hvilken avgjørende rolle du som leder kan ha i jobben med å skape god relasjonskvalitet i hele barnehagen.

Fornøyde med middels?

Og utgangspunktet er at vi er mange som har noe å lære på dette området.

  Det som er kommet frem blant annet gjennom GoBaN, er at relasjonskvaliteten i norske barnehager ikke er så god som vi kanskje har trodd. Den er litt over middels høy, men ikke høy, sier May Britt Drugli.

Nå er spørsmålet hun stiller Barnehage-Norge:

Skal vi være fornøyde med middels relasjonskvalitet, eller skal vi ikke? 


Se programmet og meld deg på Barnehage 2020


Dårlig samspill påvirker alle

I sine studier har hun mest jobbet med å gjøre forskning basert på observasjoner foretatt av andre og trente observatører fra barnehagefeltet.

Men Drugli har gjennom et arbeid i noen danske barnehager selv sett hvordan ulik relasjonskvalitet kan påvirke barnehager fundamentalt. 

–  I noen barnehager var samspillkvaliteten jevnt over god i alle situasjoner, i alt fra frilek til måltider. I de barnehagene andre var det større variasjon: De fleste ansatte var gode i møte med barna, mens noen få hadde et relativt dårlig samspill med barna. Dermed kunne for eksempel ett måltid bli bra, mens et annet måltid virket dårlig organisert. Og ettersom alle voksne er i kontakt med alle barna, vil alle barna også bli påvirket av de elementene som ikke er bra nok, sier Drugli.

God relasjonskvalitet – god på alt

Målt opp mot andre og kvantitative data fra to av barnehagene, gjorde hun interessante funn. 

–  Barnehagen som hadde god score på relasjonskvalitet, hadde også god score på andre områder som sosial kompetanse, språkutvikling og foreldresamarbeid. I barnehagen som hadde dårlig score på relasjonskvalitet, var det motsatt, sier Drugli, men understreker: 

– Dette er interessant. Men ettersom dette bare er en enkelt og liten studie, er det ikke grunnlag for å generalisere basert på denne studien alene.

Den viktige lederen 

  Hva var forskjellen på barnehagen som hadde god relasjonskvalitet og den som ikke hadde det?

 Vi ser at det ikke var på de ansattes formelle kompetanse og hva de kunne noe om, for der var det ganske likt. Der vi virkelig så forskjell, var på ledelse, sier Drugli som på Barnehage 2020 vil fortelle mer om hvordan ulik ledelsesfilosofi spilte inn i de barnehagene hun observerte.

Et viktig stikkord her er hvor tett lederen er påkoblet avdelingene i hverdagen.

Fullt mulig å bli bedre

May Britt Drugli mener det er fullt mulig for alle barnehager å løfte relasjonskvaliteten uten at du må snu opp/ned på tilværelsen i barnehagen.

Som sentral i forskningsprosjektet «Trygg før 3» har hun jobbet med å kartlegge hvordan samspillskvaliteten utvikles gjennom et barnehageår i to grupper:

Intervensjonsgruppen gjennomfører fagdager og observasjoner og har jobbet systematisk med relasjonskvaliteten.

Kontrollgruppen har gjort alt på samme måten som før. 

– Det vi ser er at intervensjonsgruppen har bedre utvikling gjennom barnehageåret, mens kontrollgruppen ikke har det. Det viser både at det ikke er en veldig skremmende mengde med ekstra innsats som skal til, og at det går an å løfte kvaliteten selv om man begynner på middels pluss.

Del siden på: