– Anerkjenner vi skjermlek på lik linje med annen lek?
For barn er lek med iPad blitt like naturlig som å stupe kråke eller bygge med Lego. Når Trude Kyrkjebø kommer til Barnehage 2020, tar hun utgangspunkt i FNs barnekonvensjon om barns rett til bruk av – og beskyttelse mot – medier.
I dag er barns debutalder for skjermaktivitet 12 måneder.
- Hvordan angår det barnehagen?
- Hva betyr det at barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring?
- Hvordan kan barnehagen å utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier?
- Hvilken betydning har foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene?
Vil utfordre – og støtte
– Når det handler om barn og digitale verktøy, opererer vi i et spenningsfelt mellom begeistring og bekymring, sier stipendiat Trude Kyrkjebø.
Hun har selv jobbet i barnehage i 20 år, blant annet med implementering av digitale verktøy. Hun har jobbet i barnehagelærerutdanningen. Hun er stipendiat innenfor barndomsforskning og er opptatt va digitale praksiser i barnehagen. Og hun har samarbeidet med Barnevakten om digital oppstart i skolen og foreldresamarbeid i barnehagen.
I mai kommer hun til Barnehage 2020 for å utfordre – med også støtte barnehageansatte som befinner seg i det omtalte spenningsfeltet mellom begeistring og bekymring.
– Det jeg ofte registrerer er at er bedre på digital praksis enn de selv kanskje tror, sier hun.
Rammeplanen: Personalet SKAL…
Under «Barnehagens digitale praksis» i rammeplanen står det at personalet skal:
• utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern.
• legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer.
• vurdere relevans og egnethet og delta i barnas mediebruk.
• utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.
Må ta aktivt eierskap
Trude Kyrkjebø mener det er viktig at barnehagene ikke bare anerkjenner kravene i rammeplanen, men også tar aktivt eierskap – og er kritiske – til dem. For den digitale mediehverdagen påvirker samspillet mellom barn allerede når de er mellom ett og to år gamle.
– Barn er født inn i den digitale virkeligheten. De ser ikke noen forskjell på digitale leketøy og ikke-digitale leketøy. For barn blir det så hverdagslig og som noe like naturlig som å stupe kråke eller bygge Lego. Men vi voksne har ikke den bakgrunnen og gjør det digitale ofte til noe annet, sier hun.
Bare et middel for noe annet?
Som eksempel nevner hun at enkelte ansatte i barnehager kan synes det er ubehagelig å gjøre noe så enkelt som å telle barn eller sjekke barn inn og ut av barnehagen med mobil. De kjenner på ubehag med tanken på at foreldre og andre voksne skal se det og tro at de er på sosiale medier i arbeidstiden. For noen føles det nesten bedre å stå med et vått ark og krysse av barna.
I dette spenningsfeltet kommer spørsmålene fort opp, ifølge Kyrkjebø: «Anerkjenner vi skjermlek på linje med annen lek, eller er digital praksis bra bare hvis det er bra for noe annet?» Og «Hva betyr profesjonsfaglig digital kompetanse for ansatte i barnehagen?»
– Veldig ofte blir det til at hvis barnehagen skal ta i bruk digitale verktøy, så skal det være enten til læring, fellesopplevelse eller til å dokumentere. Man bruker altså det digitale som middel for å oppnå andre mål. Det er ingen som vil gi barna en iPad bare for å se hva som skjer, sier Kyrkjebø og spør retorisk:
– Må all digital praksis i barnehagen være voksenstyrt?
Identifisere lekerepertoar
Hvilken verdi vi gir lek i barnehagen, handler også om hvilke verdier vi gir barn og barndom.
Trude Kyrkjebø mener barnehagelærere må ta ansvar i det digitale feltet, ikke minst for å kunne identifisere barns lekerepertoar og vite noe om hva de har med seg av erfaringer, sier hun og gir et eksempel:
– Tenkt deg at du ser en liten jente som snakker gjennom et nøkkelhull. Har du ikke sett filmen «Frost», ville du ikke skjønt noe av dette, men der er det altså karakteren Anna som gjennom et nøkkelhull synger inn til storesøsteren som sitter innenfor.
Kunnskap om erfaringer
– Barn handler alltid intensjonelt utfra sine egne erfaringer. Skal du støtte opp under den leken, må du kan kunnskap om disse erfaringene. For eksempel har vi sett små barn som river løs komfyrplaten fra en lekekomfyr og leker at det er en iPad. Hadde vi ikke visst hva en iPad var, ville vi ikke skjønt hva det handler om.
– Så barnehageansatte bør nesten se Fantorangen på NRK Super?
– Det er en god del som forteller at de gjør det – eller går på kino og ser barnefilmer. De gjør det for å vite hva som foregår i barnas mediehverdag og lære om hva de er opptatte av. En ekstra effekt av det er at de samtidig blir veldig kule voksne også, sier Kyrkjebø, men legger til:
– En stor utfordring er at barnehagelærer forteller at de merker at barn ikke lenger har de samme, felles mediereferansene som de hadde før.
Viktig å snakke med foreldrene
At det er et spenningsfelt mellom begeistring og bekymring knyttet til digitale medier, er noe som både voksne i barnehagen og hjemme føler på. Kyrkjebø mener det er viktig at barnehagen samarbeider med foreldre om digital praksis og barns medievaner. Skjermtid og skjerminnhold er bare en liten del av dette.
Kyrkjebø oppfordrer både barnehageansatte og foreldre til å engasjere seg i barns digitale og medialiserte hverdag fra barna begynner i barnehagen.
– Barn i barnehagealder har gjerne større søsken hjemme og blir den veien eksponert for annet innhold enn det som er beregnet for deres aldersgruppe. Foreldre kan være bekymret for barnehagens bruk av digitale verktøy uten at de våger å ta det direkte med de ansatte – og omvendt. I tillegg er det en realitet at barnet gjerne får sitt første skolenettbrett bare uker etter at det er ferdig i barnehagen. Selv om fokuset ikke er på å gjøre barnet skoleklart, må vi alle forholde oss til at barns digitale univers er og blir en viktig faktor knyttet til barnets livsmestring og helse, sier Trude Kyrkjebø.
No Comments
